Missions Fest 2007

Det er en tradisjon: Hvert år omtrent på denne tiden bytter Canada Place på sjøsiden av Vancouver kongressfolk i slips og dress ut med menn med afrikanske skjorter og damer med blomstrete skjørt og store briller: misjonsfolket inntar senteret.

It is a tradition: Every year around this time Canada Place on the Waterfront of Vancouver exchanges busy men in suits and ties with men wearing African shirts and women with flowery skirts and glasses: the Mission people invade the Place.


En hel helg til ende kan folk komme og høre folk som har vært i afrika, asia, nord-amerika som har drevet med utviklingsarbeid, helsearbeid, nødhjelpsarbeid, oversettelsesarbeid. I fjor tok jeg turen på frivillig basis, i år måtte jeg dra enten jeg ville eller ikke. I faget Langauge Program Design and Management hadde vi i oppgave å intervjue noen som jobbet i en misjonsorganisasjon om den organisasjonen. Helst skulle det være noen som jobber i det landet vi skal jobbe med i semesterprosjektet, men ellers noe av interresse. Og siden jeg måtte inn uansett, skrev jeg meg opp til å stå på Wycliffe og CanIL standen i ett par timer. Som takk for det, fikk vi sponsa tur med himmeltoget (Skytrain) fra Surrey og inn, og i tillegg fikk vi penger til lunsj. Så da så. Det tok lengre tid å komme seg inn enn jeg hadde trodd, så da vi endelig inntok hallen fant jeg ut at det var like godt å få unna intervjuet først som sist. Jeg hadde håpa den lille organisasjonen som jobber i Etiopia og som var der i fjor også ville være der i år, men den gang ei. Så da fikk jeg bare velge noe annet. Rett innforbi døra stod David. Han er direktør for African Enterprise Canada.

Throughout the weekend people can come and listen to people who have served in Asia, in Africa, in First Nations doing development work, health related work, aid, and translation work. An assignment for Language Program Design and Management I was required to go in and do an interview with a Mission Agency, and I though I might as well volunteer two hours at the Wycliffe/CanIL stand. In return they paied for the passes on the Skytrain from Surrey and I also got a free lunch! As we came in rather late I decided to get the interview over and done with, and as I could not find the tiny little organization from last year which works in Ethiopia, I settled on the one located right by the entrance: African Enterprise Canada. T


Jeg syntes det hørtes ut som et firma mer enn en misjonsorganisasjon, men så så jeg både norsk og etiopisk flagg, og det var nok til å fange min interesse. David ville gjerne fortelle meg om organisasjonen og jeg tok opp en halv time mens han fortalte om arbeidet de driver for å nå Afrikas byer.

At first I thought it sounded more like a company than a Mission agency, but then I saw both a Norwegian and an Ethiopian flag, and that was enough to catch my interrest. he director, David, was more than happy to share about the organization and I talked to him for half an hour about the ministry they do in the cities of Africa.

Jeg rakk akkurat en kjapp lunsj før det var min tur å stå ved det store bilde av "den siste natteverd" og fortelle om Wycliffe og om skolen jeg går på. Det var en del folk som kom forbi, og en og annen hadde noen spørsmål og noen ville bare se om vi hadde noen gratis effekter de kunne få med seg.

I had a quick lunch before it was time to stand next to the huge paining of "the last supper" and tell people about Wycliffe and the school I attend. Quite a few people came by, and some had questions while others were more interrested to see if we had stuff to give away.



Da skiftet var over samlet det seg en ganske stor skare ved standen: det var alle dem som ville bli med på Addis Cafe for et herlig måltid Etiopisk mat. 11 stk labbet vi av gårde, tok himmeltoget tre-fire stopp før vi gikk av på Broadway. Derfra rusla vi opp og ble godt mottatt av Genet. Jeg fikk (som alltid) oppdrag å bestille for hele gjengen - og det var fint å høre at folk var fornøyd. Som vanlig bestilte jeg også take-out, og den har jeg, Anette og Cathy hatt til middag i dag. Herlig og skjønt.

When the two hours were over, a crowd had gathered at the stand: it was the people who wanted to tag along to Addis Cage for a wonderful Ethiopian meal. Eleven of us went off, took the Skytrain for a bit before we went off at Broadway. From there we walked a few blocks and we were welcomed by Genet. As usual I got the job of ordering for everyone, and I was happy when everybody seemed to be happily eating away. As usual I ordered some take-out, and Anette, Cathy, and I had another delicious Ethiopian meal today!