Kongshaug

To dager i uka står jeg opp tidlig og går til Landåstorget. Jeg står ved bensinstasjonen og venter. Og venter litt til. Det kommer en rød liten bil. Men nei - det er visst ikke den jeg venter på. Så kommer det en til. Men nei, ikke den heller. Men så - kommer Jorunn. Hun blinker av Nattlandsveien og stopper for meg. Sammen kjører vi tilbake på Nattlandsveien og plukker om Olav rett etter bomstasjonen. På Nestun er det av og til stopp igjen, hvis Øyvind vil være med. Gutta i baksete blar i avisen mens Jorunn skrur opp når dagsnytt begynner. Så bærer det over fjell og daler, langs vann og over hauger. Til vi ender opp på haugen. Kongshaugen. Jeg slipper å springe til første time, for mine timer starter ikke før ti over ett den ene dagen og ti på ti den andre dagen. Så jeg kan finne pulten min, skru på pc'n og sjekke om noe har tikket inn i inboksen(e) i løpet av natten. Jeg kan også se over planen for dagen, printe ut det jeg trenger og begynne å tenke på neste uke. Når det så blir min tur rulser jeg over tunet til klasserom 1. Der sitter det som regel noen unge mennesker. Så tusler det inn noen fler. "Hello, miss Wittersø" sier en mørkhåret gutt i første rekke. "Good morning", sier jeg. Og så er vi igang. Vi terper litt på uttale, finner ut når man skal bruke bestemt artikkel, leser en novelle, hører forskjellige dialekter på de Britiske Øyer, eller elevene jobber i grupper med prosjekt. Og så venter vi på pc'ene. Pc'ene som elevene har blitt lovet. "Neste uke bør de være her... Nei, vi vet ikke helt når programvaren kommer, men pc'ene har kommet... Oslo sa de hadde sendt den (programvaren) så da kommer det snart..." Så får vi se... om 30 hoder gjemmer seg bak sin bærbare pc når jeg treffer dem neste gang. Jeg er heldig som får ta turen ut to ganger i uka. Jeg er heldig som får jobbe med 30 elever som er motiverte, engasjerte, og pliktoppfyllende! Jeg er heldig!

Two days a week I get up early and walk over to Landåstorget (5 min walk). There I wait. And I wait some more. I see one tiny, red car coming, and then one more - and I thing that maybe that's her. But no. One, two, three... Finally a tiny, red car signals, turns and stops to pick me up. Jorunn, a collegue, and I turn back and after a few minutes we pick up yet another collegue, Olav (inspector and math teacher). And sometimes we pick up one more; Øyvind. The guys in the back seat plough through the paper, and when the news is on Jorunn turns up the volume on the radio. The little red car takes us over hills and along waters and through sharp turns until we end up on the hill (=haug) - Kongshaug. I don't have to run to make it to the first class because I don't start until later in the day. So I can go to my office space, check my e-mail, do some prep and get ready for class. When my turn is approaching I head over the courtyard to classroom 1. Usually some students are there already, and more are coming. "Good morning, Miss Wittersø" says one of the guys in front. "Good morning" I respond. And then we get started. We go through some pronunciation, figure out when to use the definite article, read a short story, listen to different British dialects, or the students work in groups on different projects. And then we wait for the computers. All the first year students are supposed to get their own personal computer. And every week we thought they would get them next week. It is always next week. So maybe when I see them next week...? I am lucky! Lucky who get to go there twice a week. Lucky who get to get to work with 30 motivated, creative, and hardworking students!