Preikestolen/The Pulpit

Jeg har vært i Stavanger ganske mange ganger de siste åra. Jeg har hatt lyst til å gå på tur til Preikestolen ganske mange ganger de siste åra (og jeg har mast om å gå tur til Preikestolen ganske mange ganger de siste åra). Derfor kjente jeg på en barnli lykke da mine søsken kunne berette at de ville gå på tur til Preikestolen denne lørdagen, og at det endatil var meldt ganske ok vær (lettskyet, pent). Kl ni dro vi hjemmefra - henta søster Anna og reiste ned til havna for å rekke 9.45 ferja til Tau. (De som skulle med ferja den dagen skulle enten i konfirmasjon (bunad) eller på tur (turtøy)). En liten halvtime etter, kjørte vi av og kunne med glede konstatere at den lovede morgentåken og de lette skyene var lureri og tomme trusler - for her var det Fedrelandet i sin vakreste vårdrakt som gjaldt!

I have been to Stavanger several times the last few years. I have been wanting to hike to Preikestolen ("The Pulpit") several times the last few years (and I have nagged about going to Preikestolen several times the last few years). For that reason, I felt a childlike joy when my siblings could announce that they were planning a trip to Preikestolen this particular Saturday, and that the weather forcast promised ok weather (few clouds). We left home at 9, picked up my sister, Anna, and drove down to make the 9.45 ferry to Tau. (The people on the this ferry were either there because og confirmation (wearing "bunad" - the national costume) or because of hiking (hiking gear). Half an hour later, we arrived on Tau and could conclude that those who had predicted morning fog and clouds had served lies and empty threats: it was beautiful and our Fatherland revealed itself in it's most beautiful self!

Turen inn var veldig variert/ The hike was rather varied:




Turen opp og ned var nydelig, men denne gangen var det ikke turen i seg selv som var målet... Det var dette: The hike was wonderful, but this time the hike was not the goal in itself... This was: